St Vitus katedralen

Etter at vi hadde kommet hjem fra den herlige fem-dagers klasseturen vår til Praha, satt jeg igjen med spesielt sterkt inntrykk fra besøket vårt til St. Vitus katedralen.
St. Vitus katedralen er den største og viktigste kirken i Tsjekkia, og er også setet til Prahas erkebiskop. Kirken står gjemt bak murene til borgen i Praha, og gjemmer på kister til mange gamle bøhmiske konger. Katedralen ble først bygget i 925 av Wenceslaus som var hertugen av Bøhmen. I 1060 bestemte prins Spytihnev II seg for å bygge katedralen større, siden han mente den nå var blitt for liten. I 1344 ble katedralen bygget om for siste gang, og ble seende ut slik den ser ut idag.

St. Vitus katedralen er en fryktelig stor kirke som fort kan virke veldig overveldende. Når vi var inne i borgen, var jeg ikke klar over at det skjulte seg en katedral bak den ene veggen. Kirken kom dermed veldig brått på, og forsterket inntrykket av at den var veldig stor og mektig. Forsiden på kirken er utsmykret med et stort rosevindu og mange utrolige detaljer i gotisk stil. Detaljer rundt døren, rundt vinduer, i tårnene, statuer og rennene som skal holde ondskap ute, her hadde ikke tsjekkerne spart på noe.
Og som om kirken ikke virket stor nok fra utsiden, ble den bare ennå større når vi kom inn. Himmelhøye søyler, karakteristiske buer i taket og fantastiske glassmalinger ga meg assosiasjoner til middelalderske eventyr ala Ringenes Herre. Det er jo også verdt å nevne at selveste Alfons Mucha står bak det ene av glassmaleriene.

Det har blitt sagt før, men jeg sier det bare igjen: St Vitus katedralen er et utmerket eksempel på gotisk arkitektur og har inspirert flere arkitekter og kirker verden over.

Leila Hafzi

Leila Hafzi er en norsk klesdesigner fra selveste Stavanger som viste sin første kolleksjon i hjembyen i 1997. Siden da har det bare gått fremover med designeren som legger stor vekt på at alle klærne skal være organiske og etisk produserte. Hafzi har blant annet kledd opp norske kjendiser som Lene Aleksandra og Triana Iglesias. Leila Hafzi blir stadig mer internasjonalt. I 2007 vant hun prisen "Designer of the year" og i tillegg er hun den eneste norske designeren som har designet et antrekk for nettbutikken La Redoute. Nå lanserer hun klær både i Paris og New York.

Leila Hafzis signatur er lange flagrende gudinne-kjoler, og jeg synes de er utrolig nydelige. Mange av kjolene er fargefulle, feminine, flagrende, vektløse, og ser ut som noen drømmer å bære. Noe som kjennetegner Leila Hafzis typiske kjolestil, er at de er lange, gjerne flere lag, løstsittende med lange løse volanger. Ingen av kjolene er utfordrende eller ettersittende på noen måte, men fremhever det vakre med de kvinnelige formene. Fargene som går igjen hos Hafzi er utrolig flotte, sterke turkise farger, blåfarger, rødt, gult, grønt og vakre flerfargede mønstre. Jeg mener at kjolene passer best til sommerbruk, da de fleste passer perfekt til solbrun hud og løst solbleket hår.

Persepolis- Serieglobus- Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter

Sist torsdag, 10. februar dro hele klassen til Kino Kino i Sandnes for å se på en utstilling som heter Serieglobus. Serieglobus er en samling tegneserier fra ulike tegneseriekunstnere verden over som omhandler noen av verdens konflikter.  Noen kunstnere har tatt for seg rasisme, hverdagslivet i fattige deler av Afrika, situasjonen under krigen i Afghanistan eller andre typer konflikter. I alt en veldig spennende samling av forskjellige tegneserier. Jeg synes tegneseriekunstnerne er dyktige som klarer å få fram så dype konflikter og store problemer ned på papir i så enkle former og farger. Dette er bra og lærerikt å lese, både for store og små.

Tegneserien som fanget min interesse var likevel Persepolis laget av Marjane Satrapi. Marjane Satrapi er en iransk kvinne som har vokst opp i en radikal familie og som stiller seg litt kritisk men humoristisk til iransk politikk og stiller spørsmål ved egen identitet. Vi får et godt innblikk i både livet til kunstneren og situasjonen i Iran. Persepolis ble første gang utgitt i Frankrike i 2002. I sine politiske tegneserieromaner beskriver Marjane Satrapi oppveksten sin i Iran etter revolusjonen. I 2007 ble det vist en film basert på tegneserieromanen Persepolis ved filmfestivalen i Cannes. Filmen ble veldig sterkt kritisert av iranske myndigheter. 

Tegneserien er laget i svart hvitt, og utformingen er enkel men stilren. Kvinnenes klær og hijab blir forsterket i svart hvitt, i tillegg til at poenget kommer lett fram. Jeg likte denne tegneserien spesielt godt fordi jeg liker spørsmålene kunstneren stiller. Jeg liker hvordan hun vinkler situasjoner, og jeg liker at hun er så modig at hun tør å gå offentlig ut med sine meninger og synspunkt.

CRW Nevinson - La Mitrailleuse 1915



La Mitrailleuse 1915



La Mitrailleuse, eller Machine-gun som det heter på engelsk, ble malt av Christopher Richard Wynne Nevinson i 1915. Nevinson ble født i England i 1889, og er idag kjent for å være en av verdens mest kjente krigskunstnere. Nevinson studerte ved Slade School of art og flyttet til Paris i 1912. Ved begynnelsen av første verdenskrig meldte han seg som frivillig ambulansesjåfør og hjalp det franske militæret. I 1915 ble han syk og måtte reise hjem igjen til England. Der stilte han ut sine første bilder han hadde malt fra krigen. I 1917 kom han tilbake til krigsfronten i Frankrike som en offisiell krigskunstner. 



CRW Nevinson



Nevinson hadde aldri mulighet til å sette seg ned å male selve situasjonene når de oppstod. Men han skrev notater og stolte på hukommelsen sin for å kunne gjenskape situasjonen på lerretet. Derfor er Nevinsons bilder ikke så naturalistiske og detaljerike, men mer stiliserte og uttrykksfulle. Nevinson oppdaget tidlig kubismen, noe som påvirket arbeidet hans i lang tid framover. Maleriene hans er impresjonistiske og beskriver hendelsene slik han opplevde dem.  Nevinson klarer å formidle en stemning og følelse i bildene som gir deg en slags følelse av å være med soldatene i virkeligheten. Machine-gun er hans mest kjente maleri, og skapte mange gode og dårlige reaksjoner i både Frankrike og England. Nevinson fikk kjempegod kritikk for at bildene hans klarte å fange realiteten av å være soldat under første verdenskrig. Men han måtte også tåle en god del ris for de modernistiske bildene sine. Mange mente at det var feil måte å illustrere krigen på og at det ikke var realistisk nok. Selv mente Nevinson at det ikke var mulig å illustrere så mye elendighet på en realistisk måte. Men etter hvert som Nevinson deltok i krigen, forandret bildene hans seg til å bli gradvis mer naturalistiske.

CRW Nevinson ble veldig påvirket av krigens ødeleggelser når han deltok ved fronten i Frankrike. På bildet Machine-gun ser vi tre franske soldater som gjemmer seg i en "dug-out" en grop med masse piggtråd rundt, som er til for å markere en grense og stoppe fienden hvis de prøver å ta seg over på den andre siden. Maleriet beskriver råheten og den kaldblodige upersonligheten som oppstår i krig. Bildet består av mørke farger. Soldatenes ansikter har varme farger mens maskingeværet og uniformene er malt i kalde farger.Bildet består av geomertiske flater som tar vekk individualiteten til de tre mennene. Maskingeværet hever seg over soldatene og får dem til å betjene seg som om de skulle være roboter. Den ene Soldaten blir i ett med maskinen.

Under ser du to andre bilder som Nevinson har malt.




Returning to the tranches 1914-1915

 


The road from Arras to Bapaume 1917

 

Bildeanalyse: "The lady from the sea" av Edvard Munch

The lady from the sea er et litt mindre kjent bilde av Edvard Munch. Det ble malt i 1896 og befinner seg idag på Philadelphia Museum of Art i Usa.

Maleriet forestiller en naken ung kvinne som ligger og støtter seg opp med hendene i en vannkant. Kvinnen har langt rødt hår med pene ansiktstrekk. Fargene på bildet er mørke og svale og forestiller sannsynligvis kveld eller skumring. det er enten soloppgang eller solnedgang, og solen lyser sterkt og reflekteres i det stille vannet. Vannet er helt stille helt til der kvinnen skaper bevegelse i vannoverflaten. Kvinnens hodet befinner seg omtrent på det gylne snitt. Landskapet er malt i kalde farger mens kvinnen og månen har veldig varme farger og lyser opp. Maleriet er ikke veldig detaljerikt, det er vanskelig å kunne se akkurat hva som befinner seg i bakgrunnen, men det ser ut som norsk natur og fjord. Det finnes heller ikke så mange symbol. Alt er veldig organisk og mykt.

Kvinnen ser ikke avslappet ut, men virker litt bekymret eller usikker i ansiktsuttrykket. Og hun virker forførende på en litt tilbakeholden måte. Bildet skaper en veldig mystisk stemning, og du blir dratt litt mot kvinnen. Med sitt lange røde hår kan hun faktisk minne litt om kvinnene fra andre bilder som Edvard Munch malte i denne perioden. Edvrad Munch malte ofte motiver som gjenspeilte hva han hadde opplevd eller følt, derfor synes jeg det er litt viktig å finne ut hva han opplevde i denne perioden av sitt liv.

Edvard Munch ble visstnok veldig forelsket i en kvinne ved navn Milly Thaulow da han møtte henne i 1885, og var helt fascinert av henne i flere år. Hun var gift med legen Carl Thaulow, men Edvard Munch møtte henne noen ganger hemmelig. Sannsynligvis kan det være henne han har malt her og andre steder. Derfor har han skapt en mystisk atmosfære i bildet som kan antyde at de bedriver noe ulovlig. Edvard Munch hadde et veldig delt syn på kvinner, han kunne forgude dem som madonnaer men samtidig føle seg som et offer for en forførende vampyr som ødelegger mannen. Det synes jeg kommer veldig godt frem i dette bildet. Du blir dradd mot kvinnen, men samtidig er du litt redd for henne også.

Til høyre ser du "Vampyren" malt av Edvard Munch i 1894 og "Ashes" malt av Munch også i 1894. Begge bildene beskriver menn som blir dradd mot- og ødelagt av en kvinne.
Synes du kvinnene ligner?

Andres Serrano- kontroversiell kunst

Andres Serrano er en amerikansk fotograf og kunstner som ble født i New York 15. august i 1950.

Aller mest kjent er han for de bildene han har tatt av lik, men tar også gjerne bilder av uteliggere, brannofre, par i kinky settinger og kkk-medlemmer. Andres Serrano bruker gjerne kroppslige væsker som effekter i bildene sine, for eksempel blod, sæd, urin og kvinnelig melk.

Kontroversiell kunst betyr noe som diskuteres og som det strides om. Det blir gjort for å provosere frem en reaksjon og for å få folk til å tenke. Derfor kan kontroversiell kunst gjerne oppfattes som voldelig, grotesk ekkelt eller uhørt.

Andres Serrano skaper kontroversiell kunst fordi han tar opp tema som de fleste vil verken vite, høre eller snakke om. Han tar bilder av situasjoner som provoserer frem forskjellige følelser og reaksjoner for eksempel at noe er ekkelt, fornærmende, uhørt eller fryktelig.

NUART i Stavanger

Senest sist tirsdag dro klassen 3sf til Storhaug i Stavanger for å se kunstverk utført av varierte artister i anledning Nuart. Nuart er en årlig internasjonal festival som ble startet i 2001 og setter Street art i fokus. Det er stort sett Street Art og Post graffiti det går i, altså store malerier malt på veggene til store bygg, ved hjelp av utallige varierte teknikker. Spraymaling og utklippede sjablonger blir ofte brukt i Street Art, selv om vi kan se at mye her har også blitt malt på frihånd. Kunstnerne er internasjonale og Nuart-festivalen fungerer som et slags knutepunkt for å både utforske og presentere nye kunstnere innenfor Street Art. Artistene fikk to uker på seg til å fullføre kunstverkene sine, og de har ikke lagt så mye vekt på å vise hvem som er kunstneren bak de forskjellige verkene. Med det mener jeg at det ikke er noen som har signert verkene sine noe tydelig. Jeg tror det handler mer om å få uttrykke seg uten å legge så mye vekt på å vise verden hvem du er. Det har gjort det litt vanskelig å finne ut hvem som har laget hva

Et av de første kunstverkene vi var og så på, var dette bildet av en haug med døde fugler og ekorn. Artisten har brukt maling og gjerne spraymaling til å lage bildet. Det er et veldig spennende og uttrykksfullt maleri i svart-hvitt, men samtidig synes jeg at det er litt ekkelt. Hvis du ser etter, så kan du se at alle dyrene ligger tilsynelatende døde i en stor klump. Og fuglene henger slapt opp etter halsen. Jeg synes artisten har vært veldig grundig i detaljene på absolutt alle dyrene, samtidig som der er en litt røff og rustikk stil på bildet.

Her er en fargerik bamse på en husvegg. Artisten her har stort sett bare brukt malingogså, og motivet her er litt enklere enn ved det forrige. Bamsen står og maler "Toys" i en rød skrift, kanskje er det en dypere mening bak?

Dette verket synes jeg er veldig inspirerende. Kunstneren har ikke brukt maling for å illustrere motivet sitt, men skrapet vekk gammel maling, slik at mursteinene bak har kommet til syne og skapt andre farger til den ellers helt hvite/grå veggen. I tillegg tror jeg kanskje at artisten kan ha brukt svart maling for å fremheve enkelte trekk i ansiktet. Alle detaljene på dette motivet kommer ikke frem like tydelig som på de andre bildene, men likevel går det veldig lett an å se hva det skal være. Teknikken som artisten har brukt skaper en slags mystikk rundt bildet og det gir meg litt assosiasjoner til gamle skissetegninger av Leonardo Da Vinci.

Motivet her er en dampbåt, som jeg synes passer veldig godt i ett så grått og trist strøk. Med den hvite bakgrunnen bak båten, og vannet foran båten, ser det nesten ut som en ekte båt. Dampbåten har blitt malt i flere nyanser grå til svart og det synes jeg passer veldig godt akkurat her. Den kunne sikkert kledd noen knallfarger også, men jeg tror nok at den aller best kler gråligtoner.

Dette er en dame skapt ved hjelp av Post Grafitti. Metoden artisten har brukt minner meg litt om da jeg var mindre og klippet ut ansikter fra ukebladene til mor og limte dem sammen på et papir. Motivet ser ut som en dame med svart kjole og to ansikter som begge smiler bredt. Jeg er sikker på at dette gjerne kan ha en dypere mening bak, men helt hva er jeg litt usikker på. Denne stilen synes jeg skaper litt kontrast fra det de andre artistene bak Nuart har skapt. Og det er bra, for det gjør Nuart mer variert.

Til sist har vi denne store kvadratiske bygningen som ligger like ved Tou Scene. Alle sidene er malt med sammenhengende tema. På den første siden er det en stor gul mann laget av noe som ligner rør. Han lever i vannet og drikker giftige avfallsstoffer. Vannet rundt ham ser en smule forurenset ut. På en annen side sitter det en stor hvit sel på en avfallsdunk som flyter i vannet og leker med en annen avfallsdunk. Og på de andre sidene er det vann og fisker. Dette kunstverket ligger rett ved vannet, hvor det legger mange industribåter til, og budskapet bak de sammenhengende bildene er veldig innlysende.

Roa er en Street Art-artist fra Belgia, og legger spesielt vekt på dyr i svart-hvitt i kunsten sin. Han maler gjerne på mindre sjarmerende vegger, bakgårder og rett og slett steder de fleste gjerne prøver å unngå hvis de kan. Motivene i bildene hans er gjerne rotter, fugler og griser. Han vektlegger deres mindre attraktive egenskaper og sider på en røff og rustikk måte. Bildene hans er både vakre og utfordende. Vakre fordi de er meget bra utført, de er detaljerte og velskapte. Utfordrende fordi han fremhever og engasjerer seg i dyr og steder mange helst ikke vil vite noe om. Bildet helt øverst er det han som laget, og gjenspeiler stilen hans meget godt.