Bildeanalyse: "The lady from the sea" av Edvard Munch

The lady from the sea er et litt mindre kjent bilde av Edvard Munch. Det ble malt i 1896 og befinner seg idag på Philadelphia Museum of Art i Usa.

Maleriet forestiller en naken ung kvinne som ligger og støtter seg opp med hendene i en vannkant. Kvinnen har langt rødt hår med pene ansiktstrekk. Fargene på bildet er mørke og svale og forestiller sannsynligvis kveld eller skumring. det er enten soloppgang eller solnedgang, og solen lyser sterkt og reflekteres i det stille vannet. Vannet er helt stille helt til der kvinnen skaper bevegelse i vannoverflaten. Kvinnens hodet befinner seg omtrent på det gylne snitt. Landskapet er malt i kalde farger mens kvinnen og månen har veldig varme farger og lyser opp. Maleriet er ikke veldig detaljerikt, det er vanskelig å kunne se akkurat hva som befinner seg i bakgrunnen, men det ser ut som norsk natur og fjord. Det finnes heller ikke så mange symbol. Alt er veldig organisk og mykt.

Kvinnen ser ikke avslappet ut, men virker litt bekymret eller usikker i ansiktsuttrykket. Og hun virker forførende på en litt tilbakeholden måte. Bildet skaper en veldig mystisk stemning, og du blir dratt litt mot kvinnen. Med sitt lange røde hår kan hun faktisk minne litt om kvinnene fra andre bilder som Edvard Munch malte i denne perioden. Edvrad Munch malte ofte motiver som gjenspeilte hva han hadde opplevd eller følt, derfor synes jeg det er litt viktig å finne ut hva han opplevde i denne perioden av sitt liv.

Edvard Munch ble visstnok veldig forelsket i en kvinne ved navn Milly Thaulow da han møtte henne i 1885, og var helt fascinert av henne i flere år. Hun var gift med legen Carl Thaulow, men Edvard Munch møtte henne noen ganger hemmelig. Sannsynligvis kan det være henne han har malt her og andre steder. Derfor har han skapt en mystisk atmosfære i bildet som kan antyde at de bedriver noe ulovlig. Edvard Munch hadde et veldig delt syn på kvinner, han kunne forgude dem som madonnaer men samtidig føle seg som et offer for en forførende vampyr som ødelegger mannen. Det synes jeg kommer veldig godt frem i dette bildet. Du blir dradd mot kvinnen, men samtidig er du litt redd for henne også.

Til høyre ser du "Vampyren" malt av Edvard Munch i 1894 og "Ashes" malt av Munch også i 1894. Begge bildene beskriver menn som blir dradd mot- og ødelagt av en kvinne.
Synes du kvinnene ligner?

Andres Serrano- kontroversiell kunst

Andres Serrano er en amerikansk fotograf og kunstner som ble født i New York 15. august i 1950.

Aller mest kjent er han for de bildene han har tatt av lik, men tar også gjerne bilder av uteliggere, brannofre, par i kinky settinger og kkk-medlemmer. Andres Serrano bruker gjerne kroppslige væsker som effekter i bildene sine, for eksempel blod, sæd, urin og kvinnelig melk.

Kontroversiell kunst betyr noe som diskuteres og som det strides om. Det blir gjort for å provosere frem en reaksjon og for å få folk til å tenke. Derfor kan kontroversiell kunst gjerne oppfattes som voldelig, grotesk ekkelt eller uhørt.

Andres Serrano skaper kontroversiell kunst fordi han tar opp tema som de fleste vil verken vite, høre eller snakke om. Han tar bilder av situasjoner som provoserer frem forskjellige følelser og reaksjoner for eksempel at noe er ekkelt, fornærmende, uhørt eller fryktelig.

NUART i Stavanger

Senest sist tirsdag dro klassen 3sf til Storhaug i Stavanger for å se kunstverk utført av varierte artister i anledning Nuart. Nuart er en årlig internasjonal festival som ble startet i 2001 og setter Street art i fokus. Det er stort sett Street Art og Post graffiti det går i, altså store malerier malt på veggene til store bygg, ved hjelp av utallige varierte teknikker. Spraymaling og utklippede sjablonger blir ofte brukt i Street Art, selv om vi kan se at mye her har også blitt malt på frihånd. Kunstnerne er internasjonale og Nuart-festivalen fungerer som et slags knutepunkt for å både utforske og presentere nye kunstnere innenfor Street Art. Artistene fikk to uker på seg til å fullføre kunstverkene sine, og de har ikke lagt så mye vekt på å vise hvem som er kunstneren bak de forskjellige verkene. Med det mener jeg at det ikke er noen som har signert verkene sine noe tydelig. Jeg tror det handler mer om å få uttrykke seg uten å legge så mye vekt på å vise verden hvem du er. Det har gjort det litt vanskelig å finne ut hvem som har laget hva

Et av de første kunstverkene vi var og så på, var dette bildet av en haug med døde fugler og ekorn. Artisten har brukt maling og gjerne spraymaling til å lage bildet. Det er et veldig spennende og uttrykksfullt maleri i svart-hvitt, men samtidig synes jeg at det er litt ekkelt. Hvis du ser etter, så kan du se at alle dyrene ligger tilsynelatende døde i en stor klump. Og fuglene henger slapt opp etter halsen. Jeg synes artisten har vært veldig grundig i detaljene på absolutt alle dyrene, samtidig som der er en litt røff og rustikk stil på bildet.

Her er en fargerik bamse på en husvegg. Artisten her har stort sett bare brukt malingogså, og motivet her er litt enklere enn ved det forrige. Bamsen står og maler "Toys" i en rød skrift, kanskje er det en dypere mening bak?

Dette verket synes jeg er veldig inspirerende. Kunstneren har ikke brukt maling for å illustrere motivet sitt, men skrapet vekk gammel maling, slik at mursteinene bak har kommet til syne og skapt andre farger til den ellers helt hvite/grå veggen. I tillegg tror jeg kanskje at artisten kan ha brukt svart maling for å fremheve enkelte trekk i ansiktet. Alle detaljene på dette motivet kommer ikke frem like tydelig som på de andre bildene, men likevel går det veldig lett an å se hva det skal være. Teknikken som artisten har brukt skaper en slags mystikk rundt bildet og det gir meg litt assosiasjoner til gamle skissetegninger av Leonardo Da Vinci.

Motivet her er en dampbåt, som jeg synes passer veldig godt i ett så grått og trist strøk. Med den hvite bakgrunnen bak båten, og vannet foran båten, ser det nesten ut som en ekte båt. Dampbåten har blitt malt i flere nyanser grå til svart og det synes jeg passer veldig godt akkurat her. Den kunne sikkert kledd noen knallfarger også, men jeg tror nok at den aller best kler gråligtoner.

Dette er en dame skapt ved hjelp av Post Grafitti. Metoden artisten har brukt minner meg litt om da jeg var mindre og klippet ut ansikter fra ukebladene til mor og limte dem sammen på et papir. Motivet ser ut som en dame med svart kjole og to ansikter som begge smiler bredt. Jeg er sikker på at dette gjerne kan ha en dypere mening bak, men helt hva er jeg litt usikker på. Denne stilen synes jeg skaper litt kontrast fra det de andre artistene bak Nuart har skapt. Og det er bra, for det gjør Nuart mer variert.

Til sist har vi denne store kvadratiske bygningen som ligger like ved Tou Scene. Alle sidene er malt med sammenhengende tema. På den første siden er det en stor gul mann laget av noe som ligner rør. Han lever i vannet og drikker giftige avfallsstoffer. Vannet rundt ham ser en smule forurenset ut. På en annen side sitter det en stor hvit sel på en avfallsdunk som flyter i vannet og leker med en annen avfallsdunk. Og på de andre sidene er det vann og fisker. Dette kunstverket ligger rett ved vannet, hvor det legger mange industribåter til, og budskapet bak de sammenhengende bildene er veldig innlysende.

Roa er en Street Art-artist fra Belgia, og legger spesielt vekt på dyr i svart-hvitt i kunsten sin. Han maler gjerne på mindre sjarmerende vegger, bakgårder og rett og slett steder de fleste gjerne prøver å unngå hvis de kan. Motivene i bildene hans er gjerne rotter, fugler og griser. Han vektlegger deres mindre attraktive egenskaper og sider på en røff og rustikk måte. Bildene hans er både vakre og utfordende. Vakre fordi de er meget bra utført, de er detaljerte og velskapte. Utfordrende fordi han fremhever og engasjerer seg i dyr og steder mange helst ikke vil vite noe om. Bildet helt øverst er det han som laget, og gjenspeiler stilen hans meget godt.

Vågen Videregående med universiell utforming

Vågen Videregående er bygget etter retninglinjer for universiell utforming. Kort og greit går de ut på at skolen skal være utformet og utrustet slik at alle mennesker i alle aldre, enten de er funskjonshemmede, synshemmede eller hørselshemmede, skal ha tilgang til bygget.
For å bevise at Vågen Videregående er bygget etter retningslinjer for universiell utforming  har jeg tatt meg en tur rundt i hele bygget, og tatt bilder.

Skolen har minst tre heiser for å kunne frakte funksjonshemmede, rullestoler og andre små vogner.
Inne i heisen er det både gulv som er tilrettelagt for at rullestolen ikke skal trille så lett, blindeskrift på knappene og lyd og stemmer i heisen for svaksynte. I tillegg er det en stang på veggen som kan brukes til å holde seg i. De fleste steder i bygget er det dobbeltdører og flatt mellom dørene slik at rullestoler kan trille lett forbi. Det finnes også en slags nødbære for rullestolbrukere i tilfelle brannalarmen går, og nødtrappene må tas i bruk. Til de fleste dørene finnes det knapper som kan trykkes på for å åpne dørene. Det står mange vannautomater rundt om i bygget for dem som er tørste.

Bildene har blitt tatt, men desverre ikke blitt lagt ut ennå pga tekniske problemer. Jeg skal legge dem ut så fort jeg finner ut av det.

Framtidsbyen Sandnes

Sandnes Sentrum begynner å vokse seg stor og bli mulighetenes by. Likevel opplever mange dagens Sandnes som en veldig grå og kjedelig by. Byen har alt fra mange store grålige bygg, store flater med grå brostein og andre grå belegningsstein i tillegg til en stor grå jernbane som deler byen. Friske farger og grønne innslag er så godt som desperat mangelvare. Det finnes svært lite steder én får lyst til å sette seg ned og virkelig slappe av i fredelige omgivelser. Men det finnes så mange store arealer i Sandnes med mye større potensial enn det de brukes til dags dato.

For eksempel har vi Ruten som ligger midt i smørøyet i Sandnes. Ruten har jo selvsagt en funksjon som hovedkontor for all busstransport i hele Sandnesområde. Og det er jo forståelig nok at det området kan ikke bare plutselig en dag bli sperret av og bli bygget om til en park. Men kanskje det kunne blitt gjort noen små justeringer for å gjøre området litt grønnere og mer hyggelig å komme til når du ankommer Sandnes Sentrum med for eksempel buss eller tog. 

Rett ved Ruten finnes det en stor parkeringsplass, som nesten alltid ligger helt tom hver gang jeg går forbi. Selvfølgelig er det en fordel for dem som jobber i Sandnes å kunne parkere bilen sin i nærheten når de har kjørt langt. Men hva med for eksempel å bygge et parkeringshus istedenfor? Gjerne en fargerik og fin en sådan. Slik kan det spares bakkeplass til å gjøre det friskt og fint rundt. Kanskje sette opp et torg, eller noen benker, grønn plen, noen trær og en flott fontene. Og vips, så blir den grå byen litt grønnere!

Sammen med gruppen jeg jobbet med, kom vi likevel frem til at det var Mauritz Kartevoldsplass vi hadde lyst til å gjøre de virkelig store endringene på. Vi valgte å ikke nøye oss med noe midt på treet, men heller ta den helt ut, og lage det beste torget vi noensinne kunne tenke oss! Vi bestemte oss for å omforme hele formen på den lille vågen, til en sirkel. Det vil si en promenade som går hele veien langs vannet til en bro som går over vannet og danner den fullstendige sirkelen. Inne i sirkelen skal det være en stor og flott paviljong hvor det kan være konserter. Det skal være lysshow i vannet med flotte fontener og en undervannstunnel for å komme seg til paviljongen. Det skal være et filter under broen for å holde vannet rent, og trapper som går ned i vannet for dem som vil bade. På land skal det være en en stor gressplen med fontene og bed med gjerne ett eller to store eiketre og mange moderne benker i for eksempel kirsebærtre. Det skal også være plass til torg og handel. I tillegg skal det også være en stor restaurant-karusell, isbar og lekeanlegg for barn. Det skal legges vekt på at det er mange bosspann i tillegg til mange benker og sitteplasser.

Funksjonalismen/Modernismen

I 1896 formulerte arkitekten Louis Sullivan slagordet og selve betegnelsen på funksjonalismen, "Form follows function" som på norsk blir "form følger funksjon". Funskjonalismen handler om å fremme luft, hygiene, lys og funksjon og å designe og tilrettelegge boliger og andre bygninger etter funksjonen. Alt unødvendig av broderier og annet dilldall som ikke har noen funksjon skal vekk. Funksjonalisme er en retning innenfor moderne arkitektur som vi kan finne spesielt masse av her i Skandinavia. Nå er det for eksempel et velkjent fenomen at mange bor i såkalte funkisboliger. Funksjonalismen har virket befriende på arkitekter som ikke lenger trenger å binde seg til historiske motiver, og de kan nå utfolde seg mye mer kreativt. Kort sagt legger stilen vekt på:

- forenklede former

-store flater

-rendyrkede former

-rette linjer

-geometriske former

The Farnsworth House, Illinois- Ludwig Mies van der Rohe

Det lille huset, eller hytten som ligger i Illinois, ble tegnet av Mies van der Rohe i 1951. Mies van der Rohe var veldig glad i å bruke glass, stål og betong når han laget hus, noe som vises veldig godt igjen på dette bygget. Alle de fire veggene som  huset består av er bare glassvegger, i tillegg til at det ikke finnes noen vegger inne i huset. Hadde dette huset stått midt i byen hadde det ikke blitt mye privatliv for huseierne. Men på grunn av at huset har blitt plassert midt inne i en skog, har dette heller hatt en veldig heldig effekt. Det er tydelig at ideen bak er å skape et større nærvær med naturen, noe som Mies van der Rohe har lyktes i.

The Farnsworth House står på noen stolper, med en liten terasse med tak og så en trapp ned til en stor terasse. Det minner litt om et stilig hvitt kaninbur. Stilen er veldig enkel og gjennomført. Huset er ikke noe spesielt stort, men heller veldig lite i forhold til norsk standard. Den spenstige stilen, utsikten, størrelsen, beliggenheten og mangelen på oppbevaringsplass tyder på at det er et feriehus. Likevel er designet banebrytende og veldig forut for sin tid. Innvendig er huset innredet med få, enkle men stilfulle møbler i høstlige farger som reflekterer fargene fra alle trærne utenfor. Stilen er veldig enkel og befriende, ingen store, tunge og prangende detaljer som får hele huset til å virke veldig åpent men samtidig koselig og avslappende.

Byplanlegging

Le Corbusier presenterte i 1922 en byplan ”Ville Contemporaine pour trois million inhabitants”, som handlet om å organisere byen i et geometrisk mønster sentrert rundt et veisystem i flere nivåer. Det skulle være flyplass øverst i transportsenteret omringet av høye skyskrapere som skulle huse teknokrater, forretningsledere, bankvirksomhet osv.

Rundt selve dette skulle det være et stort parkområde og lave boligblokker. Industrisone og arbeiderboliger var plassert helt i utkanten. Og det skulle være forskjellige plan for transport for å kunne adskille fotgjengere og biltrafikken og forene byen og landet.

Jeg syntes ideen til Le Corbusier om å kombinere by og land var veldig god. Både for å få friskere luft og for at alle skal føle seg bedre med liv og planter rundt seg. Men jeg tror det raskt kunne blitt problemer etter hvert som byen hadde vokst seg til, og det hadde blitt veldig vanskelig for dem som bor i utkanten å komme seg til sentrum. Ideen om å adskille fotgjengere og biltrafikk, og holde dem på ulike plan synes jeg var en god ide. På steder som Las Vegas fungerer det ganske bra i praksis.

Townscape-bevegelsens idealer bygger på den organiske strukturen fra middelalderen. De ville beholde den tette, konsentrerte byen som var ansett å ha en positiv effekt på sosialt miljø og levemåte. Det kan være typiske gamle småbyer som du kan finne blant annet i frankrike eller i Italia. Jeg synes slike tette små byer med trange gater er veldig koselige å gå i. Husene pleier gjerne å være veldig vakre og individuelle og noen kan ha lange historier. Townscape-idealismen passer meget godt til mindre byer, men jeg tror ikke det hadde passet bra til en stor by. Da det fort kunne blitt veldig rotete og vanskelig med mange altfor små veier til transport.

Pragmatismen er opptatt av å forbedre arkitekturen og arbeider med å utvikle prosesser som tar utgangspunkt i brukernes behov, og i tillegg skape noe nytt ut av eksisterende fysiske strukturer. Det er en veldig god tanke om å oppgradere og forbedre samfunnet og arkitekturen rundt oss. For eksempel har organisasjonen WiMBY samlet mange mennesker, blant annet entreprenører, arkitekter, designere og alle mulige folk til å gå sammen for å nyutvikle bydelen Hoogvliet Rotterdam.

New Urbanism heter retningen innenfor byutvikling som blant annet legger vekt på tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø. Et veldig godt eksempel er byen Celebration i Florida, der det finnes klassiske idealer fra 1700-1800-tallet med hus i kolonistil. Byen er veldig flott med vakre omgivelser, og ser ut som en typisk by du kunne ha sett i en amerikansk film. Ikke hvem som helst kunne hatt råd til å bo i denne byen, men flott er den.